Anslo
'Anslo' var det hollandske navnet for Oslo fram til byen ble omdøpt til Christiania i 1624. Bildet til venstre er et utsnitt av Caerte van oostlant.
Anslo er også navnet til en slekt som har satt spor etter seg i Amsterdam.
I Jan Wagenaars historiebeskrivelse 'Amsterdam', utgitt i 1760, leser vi om "Anslo's-Hofje, stiftet av Claas Claaszoon Anslo, født i 1555 i Anslo, nå Christiania, og som i 1582 etablerte seg her til stede, hvor han giftet seg i 1582 met Geert Jans, som unnfanget flere barn, deriblant Cornelis Claaszoon Anslo, lærer for Waterlandsche Doopsgezinden"... (Baptister) (setningen var ennå lengre).
Redaktør S.H. Finne-Grønn har noen interessante detaljer å fortelle oss. I OSLO SLEKTHISTORISK TIDSKRIFT, årgang 1936, skriver han om "Det fornemme bryllup på Hallingstad i 1594". Her har han gått Oslo-bispen Jens Nielsens Visitatsbøger, utgitt av professor Yngvar Nielsen, i sømmene. Og Finne-Grønn skriver på side 264 om gjester fra Oslo følgende:
"Kirsten Trondsdtr. var datter av borgemester i Olso fra 1547 til 1562 Trond Jonsen og Karen Madsdtr. Hun var i 1594 enke etter 'kjøbmann' Claus Hollender i Oslo, som visstnok var kommet fra Amsterdam, hvortil deres i 1555 fødte sønn Claus Clausen vendte tilbake og blev en velstående lakenhandler, som der giftet seg i 1582 med Grietje Jansdtr. og fikk stor og ansett efterslekt med den av Oslo dannede tilnavn Anslo." *)
Dessverre har Finne-Grønn ikke oppgitt kilder for slektskapet mellom Claus senior og Claus (Claes) junior.
Det finnes i Riksarkivet flere dokumenter som nevner Claus Hollender som borgemester i Oslo og som nevner ham som Trond Clausens far, borgemester i Christiania i 1624. Bibliotekar Anne Lund ved Oslo Bymuseum fant en rekke henvisninger om Claus Hollender i Otto Delphin Amundsens arkiv. Av Claus Hollender finnes ingen bilder, men på Oslo Bymuseum henger et stort bildet av Trond Clausen med familie.
*) Jeg vil takke Tore H. Vigerust som gjorde meg oppmerksom på denne referansen.
Claes Claeszoon Anslo (CCA)(1555 - 1632) slo seg altså ned i Amsterdam. Selv om hans norske opphav har blitt betvilt av noen forskere i Amsterdam er det en del dokumenter som støtter opp under påstanden. Og det som skulle tale imot er basert på funn av eldre slekt av CCA. I disse artikler er det aldri referert til norske kilder, for språkbarrièrren er ofte nokså vanskelig å bryte.
Claes Claesz Anslo fikk fire barn med sin Grietje , deriblant den senere presten Cornelis Claesz Anslo og Reyer Claaszoon Anslo. Familien har etterlatt seg mange spor i Amsterdam om vi studerer eiendomstransaksjonene som ligger bevart i Kommunearkivet.
Claes Claeszoon Anslo bygget Anslooshofje (en 'hofje' er liten bygård brukt som aldershjem) rundt 1616, denne finnes ennå.
Cornelis Anslo var Claes Claeszoons yngste sønn og den som har fått mest oppmerksomhet. Han var gift med Aeltje Gerritsdr. Schouten. Han var en fremgangsrik lakenkjøpmann og ved siden av det en meget veltalende mennonitisk prest av menigheten "De Waterlanders". Han er flere ganger avbildet av Rembrandt.
Dikteren Reyer Anslo, f. 1623 i Amsterdam, var sønn av Reyer Claaszoon Anslo og Hester Willems Rodenborgh, som var av adelig slekt. Født i en mennonitisk (tilhenger av baptisten Menno Simonsz) familie, og døpt i 1646, valgte han å konvertere til den katolske tro i 1651.
Et av hans mest kjente stykker er De Parysche Bruiloft.
I 1655 fikk han foretrede for Dronning Christina i Sverige.
'De Parysche Bruiloft' er et sørgespill som handler om blodbadet, kjent som Bartolomeus natten, 24 aug. 1572, hvor mange franske hugenoter ble myrdet.
